Lise Nordtug Heggeblom, Hjelpemiddelkonsulent
Den vestibulære sansen (likevektsansen) er den sansen som er viktigst for balansen vår. Den kalles noen ganger for labyrintsansen også. Enkelt forklart sier vi at hjernen får beskjed fra øret om hvor hodet er, og at all bevegelse gir stimuli.
Kikker vi litt nærmere på sansens oppbygning ser vi at den befinner seg i sekkeorganet og i buegangen som ligger i det indre øret. Sekkeorganet registrerer hastigheten på bevegelsene våre og buegangen registrerer hodets stilling. Inne i sekkeorganet er det sansehår og en gelevæske med kalk-korn. I buegangen er det sansehår og en væske. Ved å øke og minske bevegelsen brått ved for eksempel å leke sisten, vil kalk-kornene presses fram og tilbake. Dersom vi ruller ned en bakke eller stuper kråke vil man kunne føle seg svimmel en stund etter aktiviteten. Dette er på grunn av at væsken i buegangen vil fortsette å rotere og bevege sansehårene. Hjernen får da informasjon fra sansehårene fordi de tror at kroppen fortsatt er i bevegelse.
God balanse er viktig for enhver motorisk aktivitet.
Det vestibulære systemet blir utviklet tidlig i fosterstadiet. Allerede i 22. svangerskapsuke har fosteret like store vestibulære reseptorer som et voksen. Dermed er barnet allerede i stand til løpende å motta input i det vestibulære systemet både fra egen bevegelse og fra morens bevegelse under graviditeten. Derfor elsker barn allerede fra nyfødt å bli vugget og båret, så krype, krabbe og gå og senere løpe, hoppe og klatre. Vestibulær stimuli gir spebarn kontroll over øyebevegelsene sine. Uten slike sanseopplevelser er det vanskelig for barnet å fokusere på en gjenstand eller følge dens bevegelse med øynene. Senere kan det oppstå vansker med å la blikket følge en linje med for eksempel trykte bokstaver eller ord. For de yngste barna er det å få stimulert sansene en viktig faktor for å kunne utvikle seg videre og bli bevisst sin egen kropp. Når det vestibulære systemet fungerer normalt, vil tyngdekraften sørge for en konstant strøm av sansing fra det tidlige fosterstadiet til d»øden. Alle andre sanseinntrykk bygger på inntrykkene fra tyngdekraftreseptorene.
Ved å bli stimulert vestibulært har betydning for spenningen i musklene våres. «Blid» og rytmisk stimuli får oss til å slappe av, mens mer «voldsom» stimuli får oss til å våkne og bli klar til bevegelse. Med andre ord er vestibulær stimuli viktig medvirkning når vi skal lære oss hvor mye muskelkraft vi trenger for å utføre spesifikke øvelser. På denne måten påvirker vestibulær stimuli balansen vår.
Når vi vugger et lite barn i armene eller i en barnevogn faller ofte barnet til ro. Det er på grunn av at vuggebevegelsen er det vi kaller «blid» vestibulær stimuli, som virker beroligende. Den bevegelsen er universell og gjenkjennelig for alle barn. Blir stimuleringen passivt utført, altså at den blir utført av noen andre enn barnet selv, kan barnet konsentrere seg om å bare ta i mot. Rolig vestibulær stimuli påvirker både den fysiske og psykiske balansen. Å vugge fram og tilbake kan hjelpe oss til å finne både indre og ytre ro. Ved å huske i en huske kan barn hjelpes til å gi slipp på spenning og slappe av i kroppen av den vuggende bevegelsen rolig husking gir. Snurrende stimuli kan for noen virke voldsomt og ubehagelig, og dermed mot sin hensikt.
Amajo lanserer Skandinavias største utvalg av husker 17. mai 2020. Vi har husker til barn, ungdom, voksne og eldre med funksjonsvariasjoner.
Kilde:
Sanseintegrasjon hos børn – A. Jean Ayres, 2. udgave